Å være transperson i møte med media

 Dersom man er synlig aktivist som transperson hender det at man blir forespurt å stille til intervju, podkast, eller en annen kontakt med media som setter deg og din sak i rampelyset. Dette innlegget skriver jeg til deg som skal snakke med media, om det så er i morgen eller om mange år. Jeg skulle nemlig ønske noen hadde lært meg dette selv da jeg var yngre.

Intervjuet skal skje på dine premisser

Ved å stille som transperson til intervju eksponerer du en sårbar side ved deg selv. Dette har en kostnad for deg, hvorvidt du har tenkt over det eller ei, og du bør derfor ikke finne deg i hva som helst fra en journalist eller et mediehus. Din identitet som transperson skal tas på alvor, og du skal derfor holde journalisten og mediehuset til en høy standard. Om de oppfører seg uprofesjonelt på noe vis så er det ofte like greit å trekke seg.

Tenk over hva som skal til for at du skal føle deg trygg med å gjennomføre intervjuet, og gi klar beskjed om dette på forhånd. Diskuter f.eks. på forhånd hvilke temaer dere skal snakke om, og si i fra om det er noen temaer du ønsker å ta opp, og om det er noen temaer du vil unngå.

Om journalisten/mediehuset mener at det du ber om er urimelig, så er dette et tegn på at vedkommende ikke har dine beste interesser i tankene, og da kan det være lurt å vurdere om du virkelig ønsker å delta i intervjuet. Lytt til magefølelsen, og husk at du skal føle deg fullstendig trygg. Om du er urimelig eller ikke er irrelevant - det som er viktig er at du står trygt i ditt møte med media, og dersom du ikke kan det så er det sannsynligvis ingen god idé å delta.

Husk at selv om du har sagt ja til å la deg intervjue på et tidligere tidspunkt, så står du fritt til å trekke deg når som helst, også etter at intervjuet er gjennomført. Du skylder ikke journalisten noen ting, og de skal være takknemlig for at du stiller opp.

Journalistens agenda kan fravike fra din egen

Uansett hvor lidenskapelig engasjert journalisten er for å fremme din sak, så har journalisten ett mål som alltid vil stå høyest - nemlig å øke antall klikk eller avspillinger. Da mener jeg ikke å si at alle journalister er dårlige mennesker, for det er de absolutt ikke. Dog er det dessverre i bransjens natur at engasjement og underholdningsverdi alltid vil veie tyngst.

Det er ingen hemmelighet at spørsmålet om transrettigheter er et betent tema, og det er ingen ting som genererer klikk like mye som splittende saker. Dette må du være bevisst på når du møter journalisten, for du må prøve å finne ut av hva journalisten egentlig prøver å oppnå.

Du kan f.eks. møte på journalister som sier de vil fremme saken din, men som egentlig er mest interessert i å skape innhold med underholdningsverdi, og at de dermed ikke behandler saken din med respekten den fortjener. Du kan også møte på journalister som allerede har en sak de har lyst å skrive om, og at de kun trenger ansiktet til en transperson for å gi saken legitimitet. Med andre ord ønsker de at du fremmer deres sak, og ikke motsatt.

Før du stiller opp til intervju, så prøv å få et inntrykk av hva journalisten prøver å oppnå, og tenk over om det faktisk stemmer overens med saken du brenner for. Dersom du stiller opp, så si eksplisitt i fra om at du ikke samtykker til at saken/podkasten publiseres før du har fått sett/hørt gjennom og godkjent. Tenk over om dette er en sak du vil sette ansiktet ditt på, og om det endelige verket er av den samme ånden som saken du kjemper for. Hvis den ikke er det, så står du fritt til å trekke deg. Lytt til magefølelsen, og hvis noe kjennes guffent så er det beste å være tilbakeholdende.

Forhåndsregler

Snakk med journalisten

Ta en prat med journalisten før du takker ja til intervjuet. Still noen spørsmål for å danne deg et bilde av hva de kan om saken fra før av, og hva de tenker å spørre deg om. Spør også om det er flere enn deg som skal intervjues, og i så fall hvem de er og hvilke synspunkter de har. Aldri gå inn i blinde.

Sett grenser og krav

Tenk over hvilke betingelser som må være oppfylt for at du skal føle deg komfortabel med å gjennomføre intervjuet, og kommuniser disse tydelig og skriftlig. Gi klar beskjed hvilke punkter du er villig til å snakke om, og hvilke temaer du vil unngå. Dersom disse betingelsene ikke kan oppfylles, så er det som oftest best å trekke seg.

Vent med å samtykke til publisering

Kommuniser skriftlig på forhånd at du ikke samtykker til publisering før du har lest/hørt og godkjent det endelige resultatet, og at du forbeholder deg retten til å trekke deg dersom det endelige verket ikke kommuniserer din sak slik du har til hensikt.

Forbered deg på ubehagelige spørsmål

Under intervjuet kan du få spørsmål som du ikke ønsker å svare på, eller som gjør deg ukomfortabel med å fullføre intervjuet. Tenk ut noen fraser på forhånd som du kan bruke for å navigere bort fra det uønskede spørsmålet, eller for å avslutte intervjuet om det trengs. Dette kan f.eks. være "jeg forstår at du spør meg om dette, men det er ikke det jeg er her for å snakke om i dag", eller "dette intervjuet har tatt en annen retning en det jeg hadde sett for meg, og samsvarer ikke med saken jeg ønsker å fremme. Det er nok derfor best at dere finner en annen som besitter den historien dere ønsker å fortelle". Journalisten bør ikke krangle med deg på dette, og om de gjør det er det et rødt flagg.

Debrief / aftercare

Etter intervjuet kan du sitte med mange følelser og inntrykk, og det er viktig at du tar deg tid til å reflektere over disse og konkretiserer hvor de kommer fra. Gjorde journalisten en god jobb for at du følte deg trygg? Stilte hen de rette spørsmålene for å få frem saken best mulig, eller følte du at budskapet ikke helt nådde frem? Ble noe gjort som gjorde deg ukomfortabel? Skriv gjerne ned tankene dine, da det er vanskelig å huske i ettertid.

Gjør så noe snilt mot deg selv. Å snakke med en journalist kan være krevende og skape mange følelser, og det er viktig å anerkjenne dette og ta vare på seg selv. Gjør en aktivitet som gjør deg glad, spis noe god mat, få en massasje, eller hva enn du liker. Uansett hvordan intervjuet gikk, så har du gjort en god jobb, og du fortjener å ha det godt. Du kan senere forholde deg til om det endelige resultatet ble bra eller ikke.

Vurder det endelige resultatet

Les eller hør på det endelige verket, og spør deg selv om dette er noe du vil sette ditt ansikt på. Er historien din godt representert? Blir saken din behandlet med respekt? Lytt til magefølelsen - den har som oftest rett. Dersom du av en eller annen grunn ikke vil at verket skal publiseres som det er, så vær tydelig om dette med journalisten. Gi tilbakemeldinger om noe skal endres, og ikke vær redd for å gi kritikk til journalisten, for det må de tåle. Det er tross alt deg det går utover om de gjør en dårlig jobb.

Trekk deg hvis du vil

Selv om journalisten har gjort et arbeid med å ferdigstille saken, så er det du som bestemmer om den skal publiseres eller ikke. Dersom den fraviker såpass mye fra ditt narrativ at det ikke hjelper å gjøre endringer, så står du fritt til å trekke deg fra saken. Om journalisten blir sur pga. dette skal ikke du forholde deg til - du skal kun bry deg om saken påvirker livet ditt positivt eller negativt, og om det er sistnevnte skal du selvfølgelig ikke gå med på at saken publiseres, uansett hva journalisten sier. Dette gjelder også om saken anonymiseres - det er fortsatt din historie, og er den misrepresentert skal den ikke publiseres.