Negativt møte med rikshospitalet

Jeg har hørt om mange negative møter med NBTK, og har ansett meg selv som heldig siden jeg ikke har hatt noen dårlige opplevelser. Dette tok slutt ved min forrige konsultasjon, hvor planen min var å forhøre meg om nedfrysning av eggceller, hysterektomi og phalloplastikk. 

Konsultasjonene ble endret til å være virtuelle, som i og for seg er forståelig med tanke på pandemien. Problemet var at den første av 2 konsultasjoner var med en behandler jeg aldri hadde møtt før, og hele oppsettet gjorde meg ganske stresset. Jeg fikk ingen informasjon om hvordan den virtuelle konsultasjonen ville finne sted, om noen ville kontakte meg eller om jeg måtte gjøre noe selv, og da klokken begynte å nærme seg 20 minutter over den avtalte tiden ble jeg oppringt av behandleren over telefon. Jeg ville foretrukket å se behandleren over video, spesielt når jeg aldri hadde møtt han før. Men jeg måtte ta til takke med en ukjent stemme på telefonen, for jeg var tydeligvis ikke verdt bryet med en videosamtale. 

Gjennom konsultasjonen ble jeg stilt en rekke spørsmål som jeg hadde blitt stilt før av en annen behandler, og mange av disse spørsmålene var svært personlige og intime. Likevel virket behandleren ganske likegyldig til temaene som ble snakket om, og det føltes ut som jeg ble sendt nedover en samlebåndsmaskin som var programmert til å stille meg de samme spørsmålene. Svarene jeg ga ble tatt ut av kontekst og tolket til å passe hans egne stereotyper av hvordan en transperson skal være, til det punktet hvor han rett og slett endret på svarene mine. For da han spurte om jeg ble mobbet som barn svarte jeg "nei, men jeg hadde det noen ganger vanskelig sosialt". Da fikk jeg til svar at "men det betyr at du ble mobbet". Jeg ble helt satt ut av at jeg måtte sitte i telefonen og krangle med en fremmed om hvorvidt jeg ble mobbet som barn eller ikke.

Videre gikk temaet over til videre behandling. Etter spørrerunden var jeg allerede mentalt sliten, og vi hadde allerede brukt mesteparten av konsultasjonstiden på tull. Jeg innså at jeg neppe kom til å få svar på alt jeg lurer på denne gangen, så jeg bestemte meg for å ta opp nedfrysning av egg først. Det viste seg at dette heller ikke skulle være enkelt.

Det første svaret jeg fikk var at eggdonasjon ikke var lov. Da jeg argumenterte for at dette var feil rettet han på seg og sa at eggdonasjon kun er lovlig dersom partner bærer frem barnet. Jeg svarte med at siden jeg er bifil er det fullt mulig at jeg ender med en partner som kan bære frem barn. Dette kontret han med å si at selv om eggdonasjon i partnerskap har blitt lovlig, så har ikke rikshospitalet iverksatt prosedyrer for dette enda, og at det derfor ikke er vits i å sende henvisning før til neste år, siden det sannsynligvis bare vil bli avslått. Nå kjente jeg irritasjonen komme, og det brøt ut av meg "ja men da bærer jeg frem barnet selv da!". Da argumenterte han for at det kom til å bli mye styr med sæddonasjon, hvor jeg igjen måtte minne om at jeg er bifil og at det er fullt mulig at jeg ender med en partner som kan bidra med sæd. Denne gangen gikk han over til å snakke om hvor mentalt krevende det kom til å bli for meg å gjennomgå et svangerskap, hvor jeg igjen måtte krangle meg til at dette var noe jeg var villig til å gjøre. Til slutt gav han seg og skrev henvisninga da konsultasjonstiden gikk mot slutten og han skjønte at jeg ikke ville gi meg. 

Etter dette var jeg helt mentalt nedbrutt. Jeg hadde sittet i telefonen i 45 min og kranglet med en vilt fremmed om hvorvidt jeg har retten til å få barn, hvor målstreken bare ble flyttet hver gang jeg kom noe nærmere. Selv har jeg ikke ord, og trengte flere dager til å prosessere hva som faktisk skjedde før jeg greide å få det ned på papiret. Dessverre fikk jeg ikke tatt opp hysterektomi eller phalloplastikk, men jeg gir meg ikke og kommer til å prøve igjen neste gang.

Min opplevelse er bare en liten dråpe i et stort hav, og det er mange som har opplevd mye verre ting enn det jeg har. Mennesker skal ikke trenge å måtte gjennomgå krenkelser for å kunne få nødvendig helsehjelp, og derfor er det viktig å få på plass bedre helsetjenester for transpersoner. NBTK er en utdatert instans som ikke hører hjemme i et progressivt land som Norge, og det sjokkerer meg at NBTK fortsatt får lov å eksistere som en inngrodd tånegl i Norges helsevesen. Få det bort, sier jeg bare.