I dag så jeg brystet mitt for første gang

På lørdag fikk jeg tatt ut drenet som var satt igjen etter operasjonen for å suge ut blod og væske. Det var en 30 cm lang slange som var satt inn på høyresiden av brystet mitt, og som gikk under huden på tvers av brystkassen slik at den samlet alt som kom fra brystvorteområdet. Det tok ikke mer enn et sekund å få den dratt ut, og det gjorde ikke vondt i det hele tatt. Men følelsen var ukomfortabel, og kunne minne om noe fra en "Aliens" film.

Legeassistenten som tok ut drenet måtte åpne kompresjonsvesten min for å komme til, og da hadde jeg muligheten å se hvordan brystet mitt ser ut. Jeg valgte å la være, og så kun opp i taket, fordi jeg ikke følte meg klar enda.

Det er mange ting som gjorde at jeg ikke følte meg klar. Først og fremst blir jeg ukomfortabel av blod og gørr, og jeg har hørt fra andre som har tatt samme operasjon at kroppen kan se horribel ut like etter operasjon. Jeg var redd nok fra før for å besvime på grunn av drenet; jeg trengte ikke dette i tillegg.

I tillegg satt jeg med frykten for at jeg skulle mislike resultatet. Jeg har sett bilder fra andre, og det er mange resultater som er mindre estetisk bra for å si det slik. Jeg var overbevist om at kirurgen min er den beste i Norge, men jeg fikk aldri se noen før- og etterbilder fra tidligere kirurgier, fordi det ikke er lov. Så jeg hadde ingen anelse om hva jeg kunne forvente.

Og uansett hvor bra resultatet kunne være, så er det likevel en stor mental påkjenning å endre på kroppen sin. Det er rett og slett skummelt.

Jeg ble fortalt at jeg kunne dusje dagen etter at jeg tok ut dren, altså i går, men jeg var alt for sårbar og greide ikke. 

I dag var det lenge siden jeg hadde dusjet ordentlig, og det kunne luktes. Så jeg mannet meg opp og tok av meg vesten.

Jeg ble overrasket over mangelen på følelser når jeg så resultatet. Jeg har sett mange videoer av trans menn som ser brystet sitt for første gang; de er alltid følelsesladet, og som oftest griner de. Reaksjonen min var ikke slik i det hele tatt. Det er ikke fordi jeg er misfornøyd, fordi jeg synes resultatet ser over gjennomsnittet bra ut. Men i stedet for mange tanker og følelser hørte jeg bare meg selv si "ok" før jeg lukket vesten igjen. 

Jeg hadde blåmerker over og under vesten, men ellers hadde jeg svært lite blåmerker. Brystvortene så ut som to små brente pepperonier under teip. Brystet var helt flatt og symmetrisk, og jeg vil si det ser naturlig ut.

Likevel er jeg mentalt sliten. Jeg er sliten etter operasjonen, men også sliten av transisjon. Jeg har lyst til å bare kunne leve livet som vanlig, uten denne ekstra tyngden på skuldrene.