Toppkirurgi (Del 2)
På onsdag dro jeg til konsultasjon for brystfjerning hos en privat klinikk som psykologen min hadde anbefalt. Her snakket jeg meg kirurgen som virket svært erfaren med behandling av transpersoner, og han forklarte meg nøyaktig hvor korrupt behandlingssystemet for transpersoner faktisk er.
Dette innlegget er en fortsettelse på Toppkirurgi (Del 1)
Enerett til behandling
Rikshospitalets historikk er ganske stygg. Frem til nå ville Riksen avvise kjønnsbekreftende behandling til enhver som allerede hadde påbegynt behandling et annet sted. Nylig ble det fastslått at dette faktisk ikke er lovlig, og at de er nødt til å behandle også dem som har startet behandlingen sin et annet sted.
Likevel hevder de at de har enerett på kjønnsbekreftende behandling i Norge, og går til søksmål mot enhver som tilbyr kjønnsbekreftende behandling privat. Av denne grunn har jeg valgt å ikke navngi noen av behandlerne mine i denne bloggen.
Ingen juridisk grunnlag
Riksen har tidligere gått etter både kirurgen, psykologen og legen som gir meg hormonbehandling. Kirurgen har fått flere søksmål, men bekymrer seg ikke fordi søksmålene ikke har hjemmel i loven.
Kirurgen har stått frem mot praksisen til Rikshospitalet, og mener de selv bryter flere lover. Ved å først kreve enerett til kjønnsbekreftende behandling, for å etterpå avvise et stort antall transpersoner som ikke oppfyller deres snevre stereotypiske krav, kan det spørres om de faktisk bryter diskrimineringsloven.
Diskresjon ved privat behandling
For å unngå søksmål og problemer skjer den private behandlingen med diskresjon.
Kirurgen kan ikke gjennomføre et inngrep med mindre jeg har fått en diagnose som gjør inngrepet forsvarlig. Denne diagnosen må stilles av en psykolog.
Psykologen vil ikke henvise meg til kirurgen, fordi da kan Rikshospitalet gå til søksmål. Men jeg har bedt om en fysisk kopi av psykologens henvisning til Rikshospitalet, som jeg kan ta med og gi til kirurgen personlig. Dermed har kirurgen fått henvisningen han trenger for å lovlig kunne gjennomføre kirurgien, og psykologen er ikke i trøbbel for å ha henvist meg til andre enn Rikshospitalet.
Konsultasjonen
Etter litt snakk med kirurgen begynte vi å snakke metoder for brystfjerning. Som jeg forklarte i et tidligere blogginnlegg, så finnes det mange måter å gå frem på som vil gi forskjellig resultat.
Metode
Jeg forklarte til kirurgen at annet enn å fjerne brystvevet er jeg opptatt av å redusere størrelsen på brystvorten, og unngå arr dersom det er mulig.
Kirurgen så på brystet mitt og sa det som ville gi best resultat vil være kirurgi i to omganger, hvor jeg først reduserer brystvevet uten å redusere brystvorten, og etter at inngrepet har helet får jeg et nytt inngrep for å redusere brystvortestørrelsen. Dette vil gi minimalt til ingen synlige arr.
Tidslinje
Før kirurgen kan gjøre noe som helst er jeg nødt til å få tak i en fysisk kopi av psykologens rapport av min diagnose. Etter at kirurgen får denne rapporten vil jeg kunne gjennomføre inngrepet etter noen uker.
Kommentarer
Legg inn en kommentar